Stille Kom Døden

I bunnlos sorg I smerte og i ve Der dveler du endelost Du finner ei fred En tares dyd Sa klar og sa ren Dine dager er svunnet Ditt navn gravert inn i sten Stille kom doden Den kom son en venn Tok deg ved din tapre hand Og ledet ged hjem Alle dine dager er na svunnet hen Din sjel har floyet, for aldri a komme igjen Stille din smerte, du alene bar Til din siste time, byrden din alene var Din sjel har na vendt hjem Aldri mer kan livet plage den Dag led mot kveld, din sol gikk ned Ditt hjerte stilnet og du fant fred Stille kom doden Tok deg i sin favn Ledet deg over stormfylt hav Til en stille havn Bortefor all tid Savnetuendelig Omsiderlivets vei til ende var Umistelig Ingen skatt var mer kostbar Dette er mitt farvel Jeg har ei mer og gi Sa tynget av livets last Til slutt mitt hjerte brast I sjelekval I takeheim og sorgedal Jeg lukker deg inn I mitt hjertes indre Der skal du dvele Som et kostelig minne